Hopp til innholdet
Hell kammermusikk på Ersgard øver til sin første festivalhelg
Ersgard: f.v. Anna Kolby Sonstad, Ragna Rian, Nicholas Swensen og Maria Kolby Sonstad
Nyhet

Hell fylles av stillhet, strenger og sterke øyeblikk

Denne helga fylles Hell av kammermusikk. I låve, kirke og kulturhus samles musikere fra flere europeiske land for å gi publikum nære og levende konsertopplevelser. Festivalen arrangeres for aller første gang – og ambisjonene er større enn navnet kanskje tilsier.

Vi ville lage noe nært. Noe som ikke føles strigla eller utilgjengelig, men varmt og ekte, sier festivalsjef og cellist bak satsingen. 

Festivalen samler unge, profesjonelle musikere på høyt nivå fra Norge, Danmark, Frankrike og Italia. De bor, øver og spiller sammen gjennom hele uka. Resultatet er konserter med høy intensitet, der samspill og nærhet står i sentrum.

En annen type konsertopplevelse

Det er ikke tilfeldig at konsertene legges til både Ersgård, Kimen og Stjørdal kirke. Festivalen ønsker å møte publikum der de er – og samtidig gi dem noe litt annet enn det mange forbinder med klassisk musikk.

Her er det rom for å komme som du er. Du trenger ikke vite hvordan du «skal» oppføre deg på konsert. Du kan sitte på en låve, ta en kaffe i pausen og bare være til stede i musikken.

Kammermusikk beskrives ofte som intim, og nettopp det er noe av styrken. Uten dirigent, uten avstand, og med fullt ansvar for egen stemme, oppstår et samspill der både musikere og publikum deler øyeblikket.

Vi gjør akkurat det vi vil. Vi lytter til hverandre, puster sammen og dykker ned i detaljene. Det gir en helt annen nærhet – både musikalsk og menneskelig.

Trenger vi dette i 2026?

Svaret kommer raskt.

Jeg tror vi trenger det mer enn noen gang. Verden er full av støy, tempo og kunstighet. Kammermusikk gir en pause. Ikke noe stort og massivt – bare en delt opplevelse som får deg til å stoppe litt opp.

Og kanskje er det nettopp derfor Kammermusikk på Hell har funnet sin plass her. Festivalen bygger videre på en kjerne av mennesker som i flere år har samlet seg til huskonserter i området, og som nå får en større, men fortsatt personlig, ramme rundt musikken.

Vi fikk råd om å starte festivalen i det små, men det glemte vi litt underveis. "Det balla litt på sæ", sier festivalsjef Anna Kolby Sonstad og ler.

Og kanskje er det nettopp derfor festivalen har blitt det det er. En idé som raskt vokste til en hel festivalhelg, med tett program og konserter på tvers av arenaer. Bak kulissene står frivillige, familier, naboer og lokale støttespillere som alle bidrar til å få det til å skje.

Pianister øver i private hjem. Frokost dukker opp på gården, ferdigsmurt av folk som bare vil bidra. Foreldre trår til som produsenter og praktiske hjelpere. Hele Stjørdalen er, på sitt vis, med på å løfte festivalen.

På bildet: Nicholas Swensen

Kammermusikk på Hell representerer kultur, nyskaping og varighet – verdier vi mener er avgjørende for levende lokalsamfunn.

Bak festivalen står to søstre med høy faglig kompetanse, internasjonal erfaring og et tydelig kunstnerisk uttrykk. I stedet for å legge ambisjonene sine til de store byene, har de valgt å bruke kunnskapen sin til å berike Stjørdal. De bygger noe nytt, med kvalitet i alle ledd, og med respekt for både publikum og stedet de er en del av.

Som lokalbanken på Stjørdal ønsker vi å legge til rette for nettopp dette: at dyktige mennesker får rom til å skape, utvikle og dele. Kultur skaper møteplasser. Den gir identitet. Den binder folk sammen på tvers av alder, bakgrunn og erfaring.

Vi heier på gode initiativ. Når kompetanse, engasjement og langsiktige ambisjoner møtes, oppstår det noe som varer. Det ønsker vi å være en del av – i år, og forhåpentligvis i årene som kommer.